"Maagen" årgang 1946
Genfortalt af fhv. Kaptajn
N. Thøgersen Brinch, Esbjerg
A haar spuer, dæ sku vær Lej,
o de sku vær i Awten
a vill osse gjan mæj
o de sku go lidt sawte
blywer et i hvor ejen By
saa blywer et i Daldouer
a vil ha mi Kjærest mej
for de æ de a hower.
Saa vil vi hvos en Gjenvej go
over Lones Touwte
a vil ha Stonthouser o
o mi Synteskoute.
Kjæsten hun vil osse mej
mæ hin hywrø Ærmer
og hin Silke lue o
som saa dejlig varmer.
Saa vil a daans' mæ Metmari
o saa mæ Hvolles Søster
o saa bitte An' Sofi,
saa længe som a lyster.
Saa vil vi ha hvos en Daans tebunds
saaren te de klemmer
saa vil vi ha hvos en Kaffepuns
i vor trætte Lemmer.
Laust, haar do da rein forglemt
hvad do mæ haar lovet
i haar vaen saa beklemt
te do ka alle troue et.
Aaltid snakket do mæ Mari
aller sou do te mæ
gjek saa sturoms mæ forbi
o vil et kjennes ve mej.
Lille Kjesten, no saa saut
te a vil et on prøw dej
de haar alle van mi aut
te a vil bedrøw dej
a haar tænt te Ateror
at vi vil ha hvor Høtte
a for Arbej o æ Goer
nær Per Hansen flytter.
A har snakket mæ mi Faar
han æ Stou;mæ lejer
den er baade hvarm og raar
ka vi ønsk' os bejer.
Ja, do smil, at sier et godt
Kjæsten'lil at tykkes
haar a dej, æ de kun smaat
ka' mej alting lykkes;
De hwaa rele om igjen
hvo mi Hjaat bløw lettet
Laust do ær en faale jen
te hva do haar udrettet
en et blywer et saa fed
hwa skul vi bedrøwes
hvot, dær kun er Kjærlighed
Rigdom et behøves.
Smukt i Procession
pænt og pyntet hver Person,
se der har vi Brudetoget,
blomstersmykt og broget,
se hvilken yndig Brud,
og hvor hun ser lyksalig ud,
skal man ej være glad paa sin Bryllupsdag.
Hun giftes skal alt med en Gaardmandsøn,
han er med og rigtig køn,
lidt for plump og for massiv er han,
kan ellers nok gaa an,
pas paa, han bliver nok i Ægtestand.
To og To i Rad,
se hvor pænt de følges ad,
selv den gamle Bedstefader,
ung sig føler atter.
Han tænker paa den Gang,
da de samme Klokker klang,
da de kimed for ham og hans Hustru kær,
endnu saa rørig og saa rank han gaar,
rank og stolt ,trods sine hvide Haar,
Børnebørn det er hans Placer,
i Dag saa smaat han ler,
han ler, fordi, han ved, nu er der Haab om fle'r.
Hør nu Hillemænd,
hør til Skolemesteren,
han har rejst sig op fra Borde,
han rømmer sig tur Ordet.
Han ønsker Parret Held,
og hvad mer, hvad tror de vel,
en Rekrut af de smaa inden næste Aar,
og Bruden rødmer bliver ganske flov,
Skolemester den er lovlig grov,
Fatter raaber, dersom nu l vil,
er Loen lavet til,
og saa vil vi ha' en Sekstur og en Tre
mands Reel.
En Sweitrit og Forkert,
hver en Dans den er probert,
men da det er alt er silde,
saa gaar vi hjem fra Gilde,
se slukket bliver hvert Lys,
nej, der brænder et,
ja tyst, det er vist hos det nygifte
Brudepar,
et Hurra vil vi derfor give dem,
et, som haver rigtig Fynd og Klem,
se nu, se nu slukkes Lyset brat,
og saa siger vi Godnat, Godnat, Godnat,
god rolig Nat.